Jeg var hos God Morgen Norge i dag morges og brukte fantastiske Signe og Peter som et eksempel på mine foreldre. De er selvsagt altfor unge til å være mine foreldre, men dog ble jeg adoptert på stedet.

Så la meg spinne videre på det absurde scenarioet. Signe og Peter er gift og jeg er deres eneste datter. Jeg har to sønner, Sander og Cedrik. Hvis Signe og Peter ikke skriver testament, og etterlater seg 3 millioner vil jeg etter arveloven arve alle pengene. Regningen jeg sitter igjen med for å motta pengene er 180 000 kroner i arveavgift. Hvor får jeg denne summen fra? Jo, jeg kan arve 470 000 kroner fra hver av foreldrene mine uten arveavgift. Altså 940 000 kroner. For de neste 330 000 kronene fra hver av foreldrene mine må jeg betale 6 prosent arveavgift, 660 000 x 6% = 39 600 kroner. Av overskytende må jeg betale 10 prosent arveavgift, altså 140 000 kroner (3 mill minus 940 000 minus 660 000 = 1.4 mill). I alt må jeg betale 179 600 kroner i arveavgift for å motta 3 mill i arv.

Men, hvis Peter og Signe hadde skrevet testament kunne det sett annerledes ut. De ønsker nemlig at barnebarna også skal arve litt penger siden det har blitt så vanskelig å komme inn i boligmarkedet. I følge arveloven skal jeg som barnet deres arve 2/3 eller de kan gi meg en minstearv på 1 million kroner hver. Altså, de kan testamentere bort 1/3 til barnebarna eller de kan gi meg 2 millioner og resten til barnebarna. I dette eksempelet har det ikke så mye å si om de velger det ene eller det andre. Så de skriver i testamentet at jeg skal arve 2/3 og barnebarna 1/3. Skulle de falle fra med tre millioner i formue ville to millioner gått til meg og  barnebarna ville fått 500 000 kroner hver. Ved å gjøre det på denne måten vil arveavgiften bli betydelig mindre. Arveavgiften på meg blir 79 600 kroner og på barnebarna blir det 4 800 kroner (barnebarn må betale mer i arveavgift enn barn, se arveavgiftssatsene her). Prislappen på arveavgiften blir i dette tilfellet 84 400 kroner til sammen.

Det tredje og beste alternativet Signe og Peter kan velge er å fordele ut arv mens de lever. For da kan de fritt velge hvordan de vil fordele ut arven. For å slippe å betale arveavgift kan Signe og Peter gi meg 940 000 kroner og hvert av barnebarna 940 000 kroner. Altså har de nesten gitt bort hele arven uten at det beløper en krone i arveavgift. I tillegg kan Signe og Peter gi en ½ G i året hver i pengegave uten arveavgift til meg og til hvert av barnebarna. 1 G er for 2012, 79 216 kroner. Til sammen kan Signe og Peter derfor gi meg og hvert av barnebarna 79 216 kroner i året.

God arveplanlegging!

Januar er en fet og etterlengtet måned for mange studenter. 15. januar detter det inn over 18.000 kroner fra Lånekassen.

Lån og stipend fra Lånekassen blir utbetalt rundt den femtende ti måneder i året. Første utbetaling i hvert semester på 18.160 kroner mens de åtte resterende utbetalingene er på 6.810 kroner. Januarutbetalingen gir altså mange studenter en gyllen anledning til å spare litt. 

Siden januarutbetalingen er stor og du ikke får penger fra Lånekassen i juni og juli, bør du spare litt av det du har igjen etter at du har betalt bøker og semesteravgiften. Siste utbetaling i vårsemesteret kommer 15. mai og er på 6.810 kroner, og det alene rekker neppe helt frem til 15. august. Spar derfor nå når du har anledning, og jobb gjerne ved siden av studiene og i deler av ferien. Sistnevnte gir både inntekt, god arbeiderfaring og pensjonsopptjening.

For å ha mer kontroll over økonomien bør du lage et budsjett. Start med å se over fjorårets forbruk, gjerne gjennomsnitt av tre måneder, også skreller du bort de unødvendige kosnandene. Når du ser hvor mye du faktisk bruker i kantinen på skolen kan det bli mer fristende å smøre matpakke! For å se om du er en sløser kan det være verdt å teste følgende kalkulator: http://bit.ly/Apsa6r

For å se hvilke poster du bør ha med i et budsjett, samt se hva et gjennomsnittsforbruk er, se her: http://bit.ly/yeWp6N. I tillegg må du lage rom for regningene dine. Husk å legge av penger til de regningene som kommer kvartalsvis og halvårlig. For studielånet er det faste terminforfall den 15. februar, 15. mai, 15. august og 15. november. Ønsker du heller å betale månedlig kan du legge inn et fast trekk i nettbanken. Oppgi KID-nummeret ditt i feltet for melding til mottaker når du betaler. KID-nummeret er det samme hver gang. Du finner KID-nummeret ditt på Dine sider. Lånekassens kontonummer er 7694.05.12928. 

Til slutt har du noen tips på hvordan du kan spare penger i 2012:  

1. Ikke ta opp mer studielån enn du trenger hvis du kommer til å bruke opp pengene. Sparer du pengene, lønner det seg å ta opp maksimalt med studielån slik at pengene kan forente seg. Husk lån skal tilbakebetales med renter. I tillegg kan det spise av lånebeløpet til bolig.
2. Har du mulighet, bør du jobbe ved siden av studiene. I tillegg til en inntekt får du verdifull arbeidserfaring, samt pensjonopptjening i Folketrygden. Tjener du mer enn 145 400 kroner i 2012 blir stipendet ditt redusert med fem prosent per måned av den inntekten som er over beløpsgrensen.
3. Lag budsjett for å ha kontroll. Bestem deg for mye du skal bruke på mat, klær osv og følg budsjettet ditt. 
4. Betal alltid regningene dine ved forfall for å unngå purregebyr.
5. Begrens strøm og mobilforbruket ditt.
6. Bo heller i utkanten av bykjernen hvor leieprisene er lavere, i tillegg lønner seg å leie sammen med noen.
7. Sett av penger for å komme deg inn på boligmarkedet. Har du en skattbar inntekt spar i BSU.
8. Sjekk om du kan søke støtte utover lånekassen. Unifor administrerer og forvalter ca. 230 fond og legater med ideelt formål. I Legathåndboken får du vite alt om ca. 2300 stipend, legat, fond og andre støtteordninger.
9. Ha oversikt over pengebruken din. Bruk sms varslinger fra nettbanken, eller sjekk nett/mobilbanken med jevne mellomrom.
10. Vær prisbevisst, se på prislappen før du handler. Smør matpakke i stedet for å kjøpe lunsj, fyll opp vannflasken i stedet for å kjøpe drikke.
11. Vent på salg, kjøp inn jul og bursdagsgaver når det er gode tilbud i butikkene.
12. Vær tålmodig, lag en ønskeliste med ting du vil ha og ønsk deg det til jul og bursdag. 
13. Planlegg matinnkjøpene, kjøp frossent i stedet for ferskt og billigere alternativer.
14. Kjøp brukt, sjekk om du kan kjøpe brukte pensumbøker, bruk finn.no for å kjøpe møbler, interiør, sykkel osv
15. Sjekk ut studentrabattene
16. Utnytt biblioteket for gratis aviser, bøker og dvd’er

Har du noen spareråd du ønsker å dele setter jeg stor pris på det:-)

Smil Silje

Dersom du ønsker å holde orden på økonomien er det smart å sette opp et budsjett. Men hvordan gjør du det på best og enklest mulig måte?

Når du setter opp et budsjett er det beste å se gjennom eget forbruk. I nettbanken kan du se hva du brukte pr måned i fjor. For å finne ut av det kan du gjerne ta gjennomsnitt av tre måneder, ikke ta med feriemånedene. På denne måten kan du se hvor mye du brukte på mat, klær, fritid, strøm, mobil osv osv. Kanskje du får deg noen overraskelser? Mange bruker for eksempel mye penger på mat, og her er det penger å spare. Les mer om hvordan du kan spare maaaange tusen i året ved å lage en matplan: http://sunnokonomi.no/?page_id=33.

I budsjettet ditt setter du opp inntekten din på toppen, så de faste og variable utgiftene dine, gir du penger til veldedige formål setter du opp det og til slutt tar du med sparing. Budsjettet skal derfor gå i null. Viktig at du setter av penger til regninger som kommer kvartalsvis eller halvårlig. Følg med i nettbanken slik at du overholder budsjettet ditt.

Du kan også ta standardbudsjettet i bruk. Det er utviklet av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), og viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer husholdninger. De har utviklet en kalkulator som viser hva ditt forbruk bør være: http://bit.ly/yeWp6N. Dette gjør det enkelt å sette i gang med budsjetteringen.

For å illustrere har jeg satt opp ett budsjett i følge sifo sine beregninger på en enslig kvinne mellom 18 og 60 år:

Individspesifikke utgifter – Kvinner 18-60

Mat og drikke – 2020
Klær og sko – 790
Helse og hygiene – 630
Lek og fritid – 930
Reisekostnader – 590
Totalt: 4960

Husholdsspesifikke utgifter – For 1 person

Andre dagligvarer – 230
Husholdningsartikler – 320
Møbler – 310
Telefon og mediebruk – 1440
Bil – 2120
Totalt: 4420

Tilsammen 9 380 kroner

Dette budsjettet omfatter ikke utgifter til bolig, strøm og andre boutgifter, tobakk og alkohol, helsetjenester, kostbare og utstyrskrevende fritidsinteresser, feriereiser, feiring av begivenheter, gaver og uteliv. Så det er greit å sette opp poster for det også.

Kos dere med å sette opp budsjett, det er faktisk gøy å følge med på hvor pengene flyr!

Smil Silje

Her er mine sparetips: 

1. Opprett e-faktura og betal alltid regningene dine på forfall for å unngå purregebyr.
2. Vær prisbevisst, se på prislappen før du handler. Smør matpakke i stedet for å kjøpe lunsj, fyll opp vannflasken og termosen i stedet for å kjøpe drikke.
3. Vent på salg, kjøp inn jule- og bursdagsgaver når det er gode tilbud i butikkene. Ha gjerne en pappeske stående hjemme og fyll den opp i salgstider.
4. Vær tålmodig, ikke fall for lett for fristelser men lag en ønskeliste med ting du vil ha og ønsk deg det til jul og bursdag. 
5. Planlegg matinnkjøpene, lag en handleliste, gjerne for en uke så du kan kjøpe frossent i stedet for ferskt og billigere alternativer som f. eks first price. Impuls handling blir ofte mye dyrere.
6. Bruk nettet. Selg ting du ikke bruker og kjøp brukt.
7. Handl klær på salg eller på outlets eller bytt med venninner.
8. Sjekk om du kan spare penger ved å bytte forsikringsselskap, mobilabonnement eller strømleverandør.
9. Prut eller bruk lavprisgarantier/prisløfter på varer som hvitvarer, biler, båter, elektronikk, byggevarer og møbler. Bruk tid på å ringe eller oppsøke flere aktører, spør om et tilbud og du kan få en lavere pris.
10. Utnytt biblioteket for gratis aviser, bøker og dvd’er.
11. Fyll bensin på søndager, eller mandag før lunsj. Da er det som regel billigere med bensin.
12. Er du medlem av en fagforening, sjekk ut tilbudene.
13. Hvilke medlemskap kan du skrelle bort. Er du støttemedlem på et treningssenter, glemmer du å sende tilbake bøkene i bokklubben osv osv

Ha et godt spareår:-)

Tenkt også gjennom hvem du må kjøpe gaver til gjennom året. Kjøper du en del av både bursdags- og julegavene nå, kan du kan du spare et hav av både tid og penger. For å være på den sikre siden kan det være lurt å kjøpe tidløse ting som spill, smykker, sportsklær og leker. Selv har jeg en pappeske hjemme som jeg fyller med ting når det er salg. Jeg har to gutter på 4 og 6 år og er det salg på lego, spill, biler eller bøker vet jeg at gavene er populære til de mange bursdagene som er i løpet av året, samt julegaver.   

For å ikke kjøpe noe du ikke trenger kan det være lurt å gå gjennom klesskapet ditt, kanskje trenger du en ny dress eller en kjole til et bryllup eller til årets jule- og nyttårfester. Slike ting er ofte både kostbare og relativt tidløse, og du kan derfor spare mye på ting som du kan ha glede av lenge.

Årets vinter har latt vente på seg, og det har medført  at du nå kan kjøpe gode vinterjakker og vintersportsutstyr til gode priser. Nå får du en dyr og god vinterjakke til halv pris, mens du i november vil måtte betale dobbelt så mye. Langrennsklær og alpinbekledning er også relativt dyrt, så hvorfor ikke kjøpe det på salg nå hvis noen i familien vil trenge nytt til neste år?

Både ungdomsskoler og videregående skoler arrangerer gjerne ball i løpet av året. Har du en sønn eller datter som skal på ball i år, ta dem med på salg nå. De vil helt sikkert ønske å dresse seg opp, for som regel er det mye snakk om hva de skal ha på seg. Selskapsklær kan være dyre, men nå kan du finne selv de lekreste kjoler til halv pris.

Men pass på så du ikke handler over evne selv om det er salg:-)

Går du inn i 2012 uten å ha helt oversikt over økonomien din? Hva brukte du på mat, klær, helse, fritidsaktiviteter, transport osv i fjor? Husker du når de store regningene kommer som strøm, forsikring, veiavgift, kommunale utgifter, nrk lisensen? Har du satt av penger til de kommer?

Det trenger ikke ta så lang tid å få stålkontroll over økonomien. Fordelen er at du kan bruke pengene dine mer fornuftig slik at du kan betale ned mer på lånet ditt, spart penger til en buffer, ferien du har drømt om eller langsiktig sparing som pensjon.  

Start med å se over fjorårets forbruk, velg gjerne ut tre måneder, ikke feriemånedene, å se hva gjennomsnittsforbruket ditt var på mat, klær, helse osv. Mange blir nok overrasket over de små lommeboktyvene. Når du ser at du bruker flere tusen kroner i kantinen på skolen eller på jobben i året kan det bli mer fristende å smøre matpakke. Så etter du har skrellet bort de unødvendige utgiftene bestemmer du deg for hvor mye du mener er et realistisk forbruk for 2012. Dette setter du opp i et budsjett.

Se eksempel på ett budsjett med et rimelig forbruksnivå her: http://bit.ly/AmVrqx. I budsjettet setter du opp inntekten din på toppen også trekker du fra de faste utgiftene dine, de variable, samt sparing slik at du går i null. Du kan bruke nettbanken for å sjekke at du overholder budsjettet ditt. Få også oversikt over når de store regningene kommer slik at du får satt av penger til de. Husk blant annet nrk lisensen som forfaller 31. januar.

 Lykke til:-)

For å unngå at regningene hoper seg opp kan du lage et økonomisk nyttårsforsett om å få kontroll og oversikt over økonomien i 2012. For det er ikke sånn at de store regningene kommer som julekvelden på kjerringa. De kommer år etter år på samme tid, så det gjelder å sette av penger. Nrk lisensen forfaller f.eks 31. januar og for 2012 er avgiften kr. 2.580,12 inklusive 8% merverdiavgift. Se her hva som skjer hvis du ikke betaler lisensen: http://bit.ly/y83tEg

For å få oversikt og kontroll over forbruket ditt bør du lage et budsjett. Se over fjorårets forbruk, velg gjerne ut tre måneder, ikke feriemånedene, å se hva gjennomsnittsforbruket ditt var på mat og drikke, klær, helse og hygiene, lek og fritid, transport osv. Bruk også gjerne standardbudsjettet som er utarbeidet av sifo viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold: http://bit.ly/AmVrqx

Mange blir nok overasket over de små lommeboktyvene. Når du ser at du bruker nærmere 8.000 kroner i kantinen på skolen eller på jobben i året kan det bli mer fristende å smøre matpakke. Så etter du har skrellet bort de unødvendige kostnadene bestemmer du deg for hvor mye du mener er et realistisk forbruk for 2012. Så lager du rom for å legge av til de store regningene som kommer kvartalsvis eller halvårlig, samt sparing. 

Goood planlegging:-)

Og takk for det gamle. Nå er vi inne i tiden hvor nyttårsforsettene planlegges eller iverksettes. Hva tenker du at du skal gjøre mer eller mindre av i 2012? 

Som forbrukerøkonom håper jeg å kunne hjelpe deg med å få et bedre økonomisk år. For det er mye du kan gjøre i forhold til privatøkonomien som kan hjelpe deg i å få en bedre livskvalitet. Er det temaer du ønsker jeg skal ta opp er det bare å sende meg innspill.

Godt nyttår:-)

Du kan nemlig gi barn eller barnebarn en pengegave på inntil en halv G (39.608 kroner pr. mai 2011) avgiftsfritt hvert år. Hvis du bruker en del av disse pengene til å fylle opp den årlige sparekvoten på BSU-konto (20.000 kroner), oppnår du samtidig at barnet – hvis det har skattbar inntekt – får fradrag på de samme pengene.

BSU gir 20 prosent skattefradrag på årlig innskudd inntil 20 000 kroner; altså maks 4 000 kroner i skattefradrag hvert år. Maksimalt samlet sparebeløp på BSU-konto er 150 000 kroner. Alle under 34 år med skattbar inntekt bør spare i BSU.

Mens BSU er kjent for mange, er det mange foreldre og besteforeldre som er ukjent med at de kan overføre inntil en halv G hvert år avgiftsfritt. Dette blir også bekreftet av en undersøkelse som Synovate har utført for DNB. Den viser at halvparten av de spurte (personer over 25 år) ikke vet at det er mulig å gi bort en halv G i året uten å måtte betale arveavgift til staten.

Det kan være mye arveavgiftskroner å spare hvis foreldre/besteforeldre er flinke til å fordele ut arv. Å etterlatte seg en stor arv kan bli en dyr affære for de etterlatte og ikke minst skape splid i familien. Undersøkelsen viser at en av fire har opplevd varige familiekonflikter som følge av arveoppgjør, og hele tre av fire kjenner andre som har opplevd varige konflikter.

Gir du inntil en halv G hvert år utløser det verken arveavgift eller spiser av fribeløpet for arv. For begge foreldrene/besteforeldrene utgjør beløpet de kan gi avgiftsfritt til sammen til hvert barn/barnebarn 79.216 kroner i år.

Døren inn til boligmarkedet er blitt trangere for førstegangskjøpere fordi Finanstilsynet nå pålegger bankene å kreve 15 prosent egenkapital for å kunne gi boliglån. Samtidig har boligprisene gått rett til værs. En pengegave kan derfor være perfekt til unge som trenger å bygge opp egenkapital. Og det beste er at pengene ikke kan “sløses” bort fordi penger som settes på BSU-konto, låses til boligformål.

Smil Silje

Varen du skal bytte må være ubrukt og uskadet slik at selgeren uten problemer kan legge frem varen til nytt salg. Hvis varen er pakket ut og emballasjen er skadet, kan det være nok til at selgeren nekter å la deg bytte. Dette gjelder selv om du har en byttelapp på varen.

        
Skal du bytte en julegave som er kjøpt på nettet, har du helt andre rettigheter enn hvis den er kjøpt i en vanlig butikk. Ifølge Angrerettloven har du 14 dager på deg til å returnere en vare etter et fjernsalg, og angremuligheten gjelder uansett.

Håper også du har fått mange gaver som du ikke trenger å bytte:-)

Smil Silje